I begynnelsen av Markus sitt evangelium (Mark 2,1-3,6) beskrives fem episoder hvor Jesus er i konflikt med de religiøse lederne. Hver av disse episodene avrundes med en treffende replikk fra Jesus, som gjerne kan kalles «ordtak» - for eksempel «ny vin i nye skinnsekker» og «det er ikke de friske som trenger lege, men de syke.» Disse fem episodene viser tydelig hva som var den store forskjellen mellom Jesus sitt budskap, og det som var vanlig på den tiden.
Det som slår meg er at dette ikke gikk så mye på spørsmål om nåde og lov slik vi ofte tenker oss. Selv om Jesus og fariseerne hadde ulik lære om Gud (teologi) på noen områder, så er det ikke det som skiller mest. Både Jesus og fariseerne underviste om behovet for omvendelse, om det å tjene den eneste sanne Gud, om Bibelens ufeilbarlighet, osv.
Derimot er det tydelig at Jesus hadde et helt annet syn enn fariseerne på hva som er viktig for Gud. Jesus brakte inn en forståelse av Gud, som en Gud som oppsøker det som er gått fortapt. Det er ikke nok å forkynne Guds ord, slik at de som har lyst kan komme og høre på. Jesus sa at han måtte ut og forkynne for de som var syke og de som trengte Guds nåde. Det var ikke nok bare å ha et tilbud til folk om å høre Guds ord i synagogen: Ordet måtte aktivt bringes ut.
Lukas kapittel 15 beskriver tre lignelser over det samme tema: Den ene sauen og de nittini, mynten som ble borte, og den bortkomne sønnen. Hovedpersonen i alle disse lignelsene er Gud – ikke mennesker. Jesus beskriver Gud som en hyrde, som en husmor, og som en far. Fellestrekket i lignelsene er at Gud oppsøker og lengter etter det som har blitt borte.
Når jeg leser disse to bibelstedene i sammenheng (Markus 2 og Lukas 15) så slår det meg at mange av oss kristne ligner mer på fariseerne enn vi liker å tenke på. Vi forkynner Guds ord for alle som er villige til å komme og høre på. Men ofte mangler vi den forståelsen Jesus hadde av hvordan Gud prioriteter. Jeg vet at dette slett ikke er lett! Likevel må vi søke å være et folk som ligner på Jesus - og dermed har prioriteringene våre i orden. Da må vi forstå at Gud er en som oppsøker og lengter etter den som har gått seg bort. Hvis vi forstår det, så vil nok menighetenes prioritering av tid og ressurser forandre seg. Vi vil bli et folk som prioriterer å oppsøke alle som trenger Guds nåde.
Det som slår meg er at dette ikke gikk så mye på spørsmål om nåde og lov slik vi ofte tenker oss. Selv om Jesus og fariseerne hadde ulik lære om Gud (teologi) på noen områder, så er det ikke det som skiller mest. Både Jesus og fariseerne underviste om behovet for omvendelse, om det å tjene den eneste sanne Gud, om Bibelens ufeilbarlighet, osv.
Derimot er det tydelig at Jesus hadde et helt annet syn enn fariseerne på hva som er viktig for Gud. Jesus brakte inn en forståelse av Gud, som en Gud som oppsøker det som er gått fortapt. Det er ikke nok å forkynne Guds ord, slik at de som har lyst kan komme og høre på. Jesus sa at han måtte ut og forkynne for de som var syke og de som trengte Guds nåde. Det var ikke nok bare å ha et tilbud til folk om å høre Guds ord i synagogen: Ordet måtte aktivt bringes ut.
Lukas kapittel 15 beskriver tre lignelser over det samme tema: Den ene sauen og de nittini, mynten som ble borte, og den bortkomne sønnen. Hovedpersonen i alle disse lignelsene er Gud – ikke mennesker. Jesus beskriver Gud som en hyrde, som en husmor, og som en far. Fellestrekket i lignelsene er at Gud oppsøker og lengter etter det som har blitt borte.
Når jeg leser disse to bibelstedene i sammenheng (Markus 2 og Lukas 15) så slår det meg at mange av oss kristne ligner mer på fariseerne enn vi liker å tenke på. Vi forkynner Guds ord for alle som er villige til å komme og høre på. Men ofte mangler vi den forståelsen Jesus hadde av hvordan Gud prioriteter. Jeg vet at dette slett ikke er lett! Likevel må vi søke å være et folk som ligner på Jesus - og dermed har prioriteringene våre i orden. Da må vi forstå at Gud er en som oppsøker og lengter etter den som har gått seg bort. Hvis vi forstår det, så vil nok menighetenes prioritering av tid og ressurser forandre seg. Vi vil bli et folk som prioriterer å oppsøke alle som trenger Guds nåde.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar