Evangeliet har som regel hatt størst framgang blant fattige og underprivilegerte. Slik har det vært helt siden Jesus ble avvist av den religiøse eliten og i stedet samlet «tollere og syndere» rundt seg. De første kristne menighetene hadde stor appell blant kvinner, bl.a. fordi Paulus hadde et så positivt syn på kvinners verdi og rettigheter som ingen annen forfatter i oldtiden. Gjennom kirkehistorien har det samme skjedd: Evangeliet har på en spesiell måte blitt tatt i mot av de som på en eller annen måte er «svake» - se f.eks. på Frelsesarmeen i begynnelsen. I vår tid går evangeliet sterkest fram i deler av Asia, Afrika sør for Sahara og i Latin-Amerika, som jo er områder som til dels sliter med urettferdighet av ulike slag.
At evangeliet på en helt spesiell måte appellerer til de svake i samfunnet er et godt dokumentert faktum – og er noe som er verdt å huske på. Men jeg tror også det er viktig å forstå hvorfor evangeliet appellerer til de underprivilegerte. Her har nemlig humanistisk tankegang alt for ofte fått definere årsak og virkning. Det påstås at evangeliet appellerer til fattige fordi det gir håp om en bedre framtid, etter at man er ferdig med dette miserable livet her nede. Det hevdes altså at det er løftet om et paradis i det hinsidige som appellerer. Dermed forstås evangeliet som en flukt fra dette livets elendighet.
Folk som har drevet seriøs forskning på dette vil imidlertid si at evangeliet først og fremst appellerer til svake grupper i samfunnet på grunn av dets evne til å forvandle samfunnet her og nå. Jesus sin lære har en uovertruffen evne til å forandre samfunnet vi lever i. Jesu vektlegging av kjærlighet, uselviskhet, menneskeverd og at alle mennesker er like i Guds øyne, er sprengkraft i et samfunn hvor mennesker blir undertykt og utnyttet. Der hvor mange religioner lærer at folk må innfinne seg med sin skjebne og plass i livet, så er Jesu undervisning radikalt annerledes. Hverken Jesus eller døperen Johannes la jo ikke akkurat bånd på seg når det gjaldt å si fra om urettferdigheten hos de som hadde makt. Dette blir da et eksempel til etterfølgelse for mennesker som lever under lignende forhold i dag. I stedet for at evangeliet er en flukt slik noen tror – så er det i virkeligheten en motivasjon til å involvere seg og skape forandring.
Dette har relevans også i vårt land. Jeg har hørt kristne si at det er vanskelig å få gehør for evangeliet i Norge i dag, fordi folk «har det for godt». Underforstått, at siden folk har det så materielt godt i dette livet, så bekymrer de seg ikke for evigheten. Det er en kjerne av sannhet i dette. Men jeg tror tankegangen likevel blir for negativ. Burde vi ikke i stedet stille oss spørsmålet: «Hva er det ved evangeliet som kan forandre det norske samfunn her og nå?» Da mener jeg ikke at vi skal fly på barrikadene og rope ut våre moralske synspunkter. Men jeg tror at mennesker i Norge i dag sliter med seriøse etiske spørsmål, som evangeliet kan gi svar på. Klarer vi å formidle evangeliets kraft til å forvandle det norske samfunnet her og nå, så tror jeg mange vil lytte.
Hva slags sider av samfunnet kan så evangeliet forvandle i Norge i dag? Selvfølgelig har vi fortsatt fattige mennesker i blant oss, selv om Norge er et rikt land. Men kanskje enda viktigere for de fleste nordmenn er spørsmål som går rundt miljø og bærekraftig forbruk, internasjonal rettferdighet, sameksistens mellom ulike kulturer, samt ensomhet og fremmedgjøring. Bibelen har mye å si om slike saker! Hvis vi klarer å formidle Jesu budskap på disse områdene, så tror jeg fortsatt mennesker vil lytte. For folk søker noe som kan skape forandring i dette livet – her og nå. Ingen ting overgår evangeliet som motivasjonsfaktor for dette.
At evangeliet på en helt spesiell måte appellerer til de svake i samfunnet er et godt dokumentert faktum – og er noe som er verdt å huske på. Men jeg tror også det er viktig å forstå hvorfor evangeliet appellerer til de underprivilegerte. Her har nemlig humanistisk tankegang alt for ofte fått definere årsak og virkning. Det påstås at evangeliet appellerer til fattige fordi det gir håp om en bedre framtid, etter at man er ferdig med dette miserable livet her nede. Det hevdes altså at det er løftet om et paradis i det hinsidige som appellerer. Dermed forstås evangeliet som en flukt fra dette livets elendighet.
Folk som har drevet seriøs forskning på dette vil imidlertid si at evangeliet først og fremst appellerer til svake grupper i samfunnet på grunn av dets evne til å forvandle samfunnet her og nå. Jesus sin lære har en uovertruffen evne til å forandre samfunnet vi lever i. Jesu vektlegging av kjærlighet, uselviskhet, menneskeverd og at alle mennesker er like i Guds øyne, er sprengkraft i et samfunn hvor mennesker blir undertykt og utnyttet. Der hvor mange religioner lærer at folk må innfinne seg med sin skjebne og plass i livet, så er Jesu undervisning radikalt annerledes. Hverken Jesus eller døperen Johannes la jo ikke akkurat bånd på seg når det gjaldt å si fra om urettferdigheten hos de som hadde makt. Dette blir da et eksempel til etterfølgelse for mennesker som lever under lignende forhold i dag. I stedet for at evangeliet er en flukt slik noen tror – så er det i virkeligheten en motivasjon til å involvere seg og skape forandring.
Dette har relevans også i vårt land. Jeg har hørt kristne si at det er vanskelig å få gehør for evangeliet i Norge i dag, fordi folk «har det for godt». Underforstått, at siden folk har det så materielt godt i dette livet, så bekymrer de seg ikke for evigheten. Det er en kjerne av sannhet i dette. Men jeg tror tankegangen likevel blir for negativ. Burde vi ikke i stedet stille oss spørsmålet: «Hva er det ved evangeliet som kan forandre det norske samfunn her og nå?» Da mener jeg ikke at vi skal fly på barrikadene og rope ut våre moralske synspunkter. Men jeg tror at mennesker i Norge i dag sliter med seriøse etiske spørsmål, som evangeliet kan gi svar på. Klarer vi å formidle evangeliets kraft til å forvandle det norske samfunnet her og nå, så tror jeg mange vil lytte.
Hva slags sider av samfunnet kan så evangeliet forvandle i Norge i dag? Selvfølgelig har vi fortsatt fattige mennesker i blant oss, selv om Norge er et rikt land. Men kanskje enda viktigere for de fleste nordmenn er spørsmål som går rundt miljø og bærekraftig forbruk, internasjonal rettferdighet, sameksistens mellom ulike kulturer, samt ensomhet og fremmedgjøring. Bibelen har mye å si om slike saker! Hvis vi klarer å formidle Jesu budskap på disse områdene, så tror jeg fortsatt mennesker vil lytte. For folk søker noe som kan skape forandring i dette livet – her og nå. Ingen ting overgår evangeliet som motivasjonsfaktor for dette.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar