Her om dagen fikk jeg spørsmål fra nok en ungdom om piercinger og tatoveringer. Denne gangen fra ei jente som hadde tatt et par piercinger, noe som ikke hadde blitt like godt mottatt av alle i menigheten hennes. Tilsvarende spørsmål dukker gjerne opp med hensyn til tatoveringer. Heldigvis er det ikke vanlig med slik skeptisk i kristne sammenhenger lenger. Men samtidig har jeg snakket med nok ungdommer som har blitt møtt med «bibelske» argumenter mot piercinger og tatoveringer, til at jeg tenkte jeg fikk skrive ned noen tanker om temaet.
Denne jenta spurte meg om hva jeg mente om saken. Vi satte oss ned og leste historien om da Rebekka ble forlovet med Isak. Der står det at Abrahams tjener ble så glad at han satte en gullring i nesa på Rebekka (1Mos 24,47). Piercing har altså gode bibelske forbilder, men ser likevel ut til å være vrient for en del eldre kristne. Faktisk så er vel i prinsippet ikke påbudet om omskjærelse så veldig annerledes enn piercing? Omskjærelse er jo også et kirurgisk inngrep på kroppen som for alltid endrer mennesker «vekk fra» slik Gud skapte dem.
Noen kristne bruker gjerne følgende vers som begrunnelse for at man ikke skal tatovere seg: «Dere skal ikke rispe dere opp på kroppen i sorg over en som er død, og ikke brenne inn skrifttegn på dere» (3Mos 19,28). Det Gamle Testamentet (GT) lærer altså at man ikke skal brenne inn skrifttegn eller bilder på kroppen sin. Samtidig sitter jeg med en følelse av at folk som gjerne siterer dette bibelverset, mer enn gjerne spiser egg og bacon til frokost. Da lurer jeg på hvorfor det er riktig å følge ett forbud i GT (mot tatoveringer), mens man ikke trenger å følge et annet (mot å spise svinekjøtt)?
Det eneste svaret jeg har kommet på så langt er at bibelsynet vårt styres av hva vi selv liker og ikke av objektive vurderinger. Eldre mennesker (inklusive meg selv) synes gjerne at piercinger er litt ekkelt, mens vi synes at svinekjøtt er godt. Det er helt greit å like det ene og mislike det andre. Men jeg kjenner faktisk ungdom som har det helt motsatt av meg: De elsker piercinger og tatoveringer, men misliker svinekjøtt. Poenget mitt er at vi ikke må lage «teologi» ut fra hva vi selv liker eller misliker. Dette gjelder på så mange områder – ikke bare med hensyn til svinekjøtt og tatoveringer.
PS. For øvrig er mitt råd til ungdom at de bør tenke seg godt om før de foretar slike inngrep. For det er ingen tvil om at det er et stort gruppepress i ungdomsmiljøene i retning av tatoveringer og piercinger. Det er jo en grunn til at TV-programmer som «Miami Ink» er veldig populære. I denne saken både kan og bør ungdomsledere og andre voksne hjelpe tenåringer til å stå i mot presset. Men man kan likevel ikke si at Bibelen forbyr disse tingene. Det som imidlertid er klart er at det er usunt å ha tatoveringer som forbindes med andre religioner, demoniske krefter eller lignende. Men la oss ha en holdning til disse tingene som ikke baserer seg på hva vi liker eller misliker, men på hva som tjener den enkelte ungdom.
Denne jenta spurte meg om hva jeg mente om saken. Vi satte oss ned og leste historien om da Rebekka ble forlovet med Isak. Der står det at Abrahams tjener ble så glad at han satte en gullring i nesa på Rebekka (1Mos 24,47). Piercing har altså gode bibelske forbilder, men ser likevel ut til å være vrient for en del eldre kristne. Faktisk så er vel i prinsippet ikke påbudet om omskjærelse så veldig annerledes enn piercing? Omskjærelse er jo også et kirurgisk inngrep på kroppen som for alltid endrer mennesker «vekk fra» slik Gud skapte dem.
Noen kristne bruker gjerne følgende vers som begrunnelse for at man ikke skal tatovere seg: «Dere skal ikke rispe dere opp på kroppen i sorg over en som er død, og ikke brenne inn skrifttegn på dere» (3Mos 19,28). Det Gamle Testamentet (GT) lærer altså at man ikke skal brenne inn skrifttegn eller bilder på kroppen sin. Samtidig sitter jeg med en følelse av at folk som gjerne siterer dette bibelverset, mer enn gjerne spiser egg og bacon til frokost. Da lurer jeg på hvorfor det er riktig å følge ett forbud i GT (mot tatoveringer), mens man ikke trenger å følge et annet (mot å spise svinekjøtt)?
Det eneste svaret jeg har kommet på så langt er at bibelsynet vårt styres av hva vi selv liker og ikke av objektive vurderinger. Eldre mennesker (inklusive meg selv) synes gjerne at piercinger er litt ekkelt, mens vi synes at svinekjøtt er godt. Det er helt greit å like det ene og mislike det andre. Men jeg kjenner faktisk ungdom som har det helt motsatt av meg: De elsker piercinger og tatoveringer, men misliker svinekjøtt. Poenget mitt er at vi ikke må lage «teologi» ut fra hva vi selv liker eller misliker. Dette gjelder på så mange områder – ikke bare med hensyn til svinekjøtt og tatoveringer.
PS. For øvrig er mitt råd til ungdom at de bør tenke seg godt om før de foretar slike inngrep. For det er ingen tvil om at det er et stort gruppepress i ungdomsmiljøene i retning av tatoveringer og piercinger. Det er jo en grunn til at TV-programmer som «Miami Ink» er veldig populære. I denne saken både kan og bør ungdomsledere og andre voksne hjelpe tenåringer til å stå i mot presset. Men man kan likevel ikke si at Bibelen forbyr disse tingene. Det som imidlertid er klart er at det er usunt å ha tatoveringer som forbindes med andre religioner, demoniske krefter eller lignende. Men la oss ha en holdning til disse tingene som ikke baserer seg på hva vi liker eller misliker, men på hva som tjener den enkelte ungdom.
2 kommentarer:
Hei! VIlle bare si at jeg er glad for at jeg har funnet en kar på nettet som ikke er redd for å ytre det en tenker, og trekker fram ærlige meninger om GT-lover! Det er så mange kristne i dag, som gjør det du sier; syns det de liker er greit, men gjemmer vekk resten. Jeg syns for min del av lover ble gitt israelsfolket i GT er for tynne til å gjelde oss i dag. Når det gjelder tatoveringer, er det jo også noe med det som står i bibelen om å "ikke bli lik verden"!
Flott at du liker bloggen! Når det gjelder «ikke å bli lik verden» så får jeg lyst til å spørre: Hva mente apostlene med dette? Kristne har ofte forbundet dette med hvordan man oppfører seg ytre sett, f.eks. at jenter ikke skal sminke seg (eller at gutter ikke skal sminke seg…) Eller hva man spiser og drikker (vi hadde foretrukket at Jesus gjorde vin til vann – og ikke motsatt). Eller hva slags musikk man hører på, osv.
Selv om noen av disse tingene kan være viktige, så tror jeg «ikke å være lik verden» først og fremst dreier seg om hva som er drivkraften i livene våre. Søker vi Guds rike av hele vårt hjerte, eller vil vi også ha litt av det som lokker i samfunnet?
Selv om apostlene var opptatt av at vi skulle holde oss unna ytre ting (fyll, hor, avgudsdyrkelse), så snakker Paulus enda mer om andre slags synder: Fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, misunnelse (Gal 5,29). Peter ber oss holde oss unna ondskap, falskhet, hykleri, misunnelse og sladder (1Pet 2,1). Hebreerbrevet ber oss være på vakt mot bitterhet (Heb 12,15). Slike ting er dessverre alt for vanlig både i «verden» og blant kristne. Men jeg tror det er nettopp på slike områder at vi burde være en motkultur og skille oss ut fra andre mennesker. Jesus sa at materialisme og disippelskap ikke kan forenes (Matt 6,24). Et oppgjør med materialismen i samfunnet vårt kan derfor være et bedre sted å starte (enn tatoveringer) hvis vi vil sørge for «ikke å være lik verden».
Legg inn en kommentar