Jeg har hørt noen si at vi burde hatt en egen bok som het «evangeliet etter Paulus», for da ville vi fått tydeliggjort evangeliet slik Paulus forkynte det. Men jeg er sannelig glad for at Den Hellige Ånd ikke bare ga oss en oppsummering av Paulus sin evangelieforkynnelse! Paulus var én av flere tjenere som Gud brukte til å forfatte Det nye Testamentet. Men NT er en helhet – og vi trenger alt sammen.
Som så mange andre har jeg i min forkynnelse brukt mye fra Paulus. De siste par årene har jeg dog tatt mer utgangspunkt i Jesu egne ord når jeg preker. Men for tida studerer jeg med stor interesse «evangeliet etter Peter». Da tenker jeg på den undervisningen fra Peter og hans nærmeste krets som vi har bevart i NT. Dette dreier seg om brevene til Peter, Peters taler i Apostelgjerningene, samt evangeliet etter Markus (siden han var Peters tolk).
Evangelisten Peter framstår som en herlig motvekt til teologen Paulus. Dette er selvfølgelig spissformulert, men det er tydelige forskjeller i hvordan de underviser. Det er nok grunnen til at de kristne i Korint kunne si at noen av dem holdt seg til Paulus mens andre holdt seg til Peter (1Kor 1,12). Selv om de kristne i Korint hadde totalt misforstått poenget, så viser dette at Paulus og Peter tenkte ulikt - eller i hvert fall at de kommuniserte ulikt og vektla ulike ting. Men poenget er jo at vi trenger dem begge! Vi skal ikke behøve å velge mellom Peter og Paulus – Gud vil gi oss noe gjennom begge to.
Peter er mye opptatt av å gi grunnleggende oppmuntring og formaning til kristne. I sitt første brev snakker han om den åndelige melk som er nyttig for nyfødte kristne. Hele brevet framstår nesten som en preken til oppmuntring. For meg har dette brevet blitt et forbilde på en type undervisning som er mangelvare i en del menigheter: Undervisning om grunnvollen i det kristne livet. Vi trenger undervisning om dypere teologiske sannheter også, slik som Paulus var så flink på. Men hvis vi ikke har en solid grunnmur på plass, så vil alt det vi bygger på toppen av den stå ustøtt. Her kan virkelig undervisningen til Peter og hans medarbeidere hjelpe oss.
Som så mange andre har jeg i min forkynnelse brukt mye fra Paulus. De siste par årene har jeg dog tatt mer utgangspunkt i Jesu egne ord når jeg preker. Men for tida studerer jeg med stor interesse «evangeliet etter Peter». Da tenker jeg på den undervisningen fra Peter og hans nærmeste krets som vi har bevart i NT. Dette dreier seg om brevene til Peter, Peters taler i Apostelgjerningene, samt evangeliet etter Markus (siden han var Peters tolk).
Evangelisten Peter framstår som en herlig motvekt til teologen Paulus. Dette er selvfølgelig spissformulert, men det er tydelige forskjeller i hvordan de underviser. Det er nok grunnen til at de kristne i Korint kunne si at noen av dem holdt seg til Paulus mens andre holdt seg til Peter (1Kor 1,12). Selv om de kristne i Korint hadde totalt misforstått poenget, så viser dette at Paulus og Peter tenkte ulikt - eller i hvert fall at de kommuniserte ulikt og vektla ulike ting. Men poenget er jo at vi trenger dem begge! Vi skal ikke behøve å velge mellom Peter og Paulus – Gud vil gi oss noe gjennom begge to.
Peter er mye opptatt av å gi grunnleggende oppmuntring og formaning til kristne. I sitt første brev snakker han om den åndelige melk som er nyttig for nyfødte kristne. Hele brevet framstår nesten som en preken til oppmuntring. For meg har dette brevet blitt et forbilde på en type undervisning som er mangelvare i en del menigheter: Undervisning om grunnvollen i det kristne livet. Vi trenger undervisning om dypere teologiske sannheter også, slik som Paulus var så flink på. Men hvis vi ikke har en solid grunnmur på plass, så vil alt det vi bygger på toppen av den stå ustøtt. Her kan virkelig undervisningen til Peter og hans medarbeidere hjelpe oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar