Hvis vi ønsker å hjelpe mennesker som har det tungt på en eller annen måte, så er det viktig at vi hjelper dem til å fokusere på rett tid. Mye sjelesorg dreier seg nemlig enten om fortida (hva som har skjedd, barndommen min) eller om nåtid (problemene jeg har i dag). Men jeg tror det viktigste fokuset i Bibelen er framtida. Gud er mer opptatt av hva vi kan bli, enn hva vi har vært. Gud er mer opptatt av de gode tingene vi vil gjøre i morgen, enn hva vi sliter med i dag. Håp er et sentralt begrep i Bibelen – og håp er jo alltid knyttet til framtida. Derfor vil en vis sjelesørger prøve å hjelpe folk til å fokusere på framtida.
Freud «lærte» oss at alt vi er og gjør har sin rot i barndommen. Dette har bidratt til å skape et ubevisst tankemønster inne i oss: Alle ting må være «løst» og «fiksa opp» før Gud kan bruke meg – fordi jeg antakelig har med meg ting fra barndommen som ikke er bra. Men når jeg leser Bibelen, så synes jeg ikke at dette nødvendigvis stemmer. Jesus valgte ikke ut sine tolv disipler fordi de hadde et avklart og reflektert forhold til sin barndom. De hadde ikke alle ting på plass rent følelsemessig! Jesus valgte dem fordi Han fokuserte på hva de kunne bli – ikke på hva de var i øyeblikket. Fortida vår er selvfølgelig ikke uten betydning. Noen ganger er det godt å få «ting ut av systemet», og mange av oss trenger helbredelse av følelsemessige sår. Men løsningen på mange av våre problemer ligger i å fokusere på håpet – altså på det som Gud tenker om framtida vår.
Deprimerte mennesker sitter ofte fast i nåtida. Problemene de opplever i dag, virker så store og uoverkommelige at de ikke kan se noen vei ut av dem. De klarer altså ikke å forestille seg et liv hvor dette problemet ikke lenge eksisterer. Men jeg tror det er nettopp det en sjelesørger bør gjøre: Hjelpe folk til å se for seg en bedre framtid – en framtid hvor problemet er borte (eller mindre akutt). For gjennom dette skaper vi håp – og håp leder til forandring. Hvis noen forteller oss om ting de sliter med, så er det lett å hoppe rett inn i problemene de forteller oss om. Vi ønsker jo å identifisere oss og vise medfølelse! Men selv om dette er bra, så hjelper vi nok folk bedre om vi klarer å få dem til å fokusere mindre på dagens problemer og mer på morgendagens muligheter.
Jeg mener selvfølgelig ikke at dette er det eneste en sjelesørger bør gjøre! Men jeg tror effekten av å fokusere på framtida er undervurdert. Å hjelpe folk med å se framtida si i et annet lys, er et av de mest grunnleggende «verktøy» for en sjelesørger. Heldigvis finnes det velprøvde metoder for å hjelpe folk med akkurat dette. Den som er seriøs med hensyn til å hjelpe mennesker gjennom samtale og sjelesorg, bør derfor etter min mening skaffe seg et minimumsutvalg av slike verktøy.
Freud «lærte» oss at alt vi er og gjør har sin rot i barndommen. Dette har bidratt til å skape et ubevisst tankemønster inne i oss: Alle ting må være «løst» og «fiksa opp» før Gud kan bruke meg – fordi jeg antakelig har med meg ting fra barndommen som ikke er bra. Men når jeg leser Bibelen, så synes jeg ikke at dette nødvendigvis stemmer. Jesus valgte ikke ut sine tolv disipler fordi de hadde et avklart og reflektert forhold til sin barndom. De hadde ikke alle ting på plass rent følelsemessig! Jesus valgte dem fordi Han fokuserte på hva de kunne bli – ikke på hva de var i øyeblikket. Fortida vår er selvfølgelig ikke uten betydning. Noen ganger er det godt å få «ting ut av systemet», og mange av oss trenger helbredelse av følelsemessige sår. Men løsningen på mange av våre problemer ligger i å fokusere på håpet – altså på det som Gud tenker om framtida vår.
Deprimerte mennesker sitter ofte fast i nåtida. Problemene de opplever i dag, virker så store og uoverkommelige at de ikke kan se noen vei ut av dem. De klarer altså ikke å forestille seg et liv hvor dette problemet ikke lenge eksisterer. Men jeg tror det er nettopp det en sjelesørger bør gjøre: Hjelpe folk til å se for seg en bedre framtid – en framtid hvor problemet er borte (eller mindre akutt). For gjennom dette skaper vi håp – og håp leder til forandring. Hvis noen forteller oss om ting de sliter med, så er det lett å hoppe rett inn i problemene de forteller oss om. Vi ønsker jo å identifisere oss og vise medfølelse! Men selv om dette er bra, så hjelper vi nok folk bedre om vi klarer å få dem til å fokusere mindre på dagens problemer og mer på morgendagens muligheter.
Jeg mener selvfølgelig ikke at dette er det eneste en sjelesørger bør gjøre! Men jeg tror effekten av å fokusere på framtida er undervurdert. Å hjelpe folk med å se framtida si i et annet lys, er et av de mest grunnleggende «verktøy» for en sjelesørger. Heldigvis finnes det velprøvde metoder for å hjelpe folk med akkurat dette. Den som er seriøs med hensyn til å hjelpe mennesker gjennom samtale og sjelesorg, bør derfor etter min mening skaffe seg et minimumsutvalg av slike verktøy.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar