Husverter og eldste

De siste årene har «husmenighet» blitt en av de store trendene blant kristne i Norge. Wolfgang Simpsons bok «Hjem som forandrer verden» har blitt til stor inspirasjon for mange. Jeg synes også boka har mye bra for seg. Men en ting er jeg ikke enig: Slik jeg forstår det, så setter Simpson nesten likhetstegn mellom «eldste» og «husvert». I hvert fall er det mange norske husmenighetsfolk som tenker slik. Med andre ord at når Bibelen snakker om «eldste» så er dette omtrent det samme som å si «en person som åpner hjemmet sitt for en husmenighet». Dette tror jeg er feil – og jeg tror man lider et tap hvis man har et slikt perspektiv på eldstetjenesten.

NT snakker om å innsette eldste i hver by (Tit 1,5) og i hver menighet (Apg 14,23). I noen byer var det så mange kristne at de umulig kunne samles i ett hjem. Likevel snakker aldri Paulus om menighetene i Korint eller menighetene i Tessalonika - i flertall. Det er alltid i entall: Menigheten i Korint, menigheten i Tessalonika, osv. Når Paulus bruker flertallsformen «menighetene i Galatia» så kommer det av at Galatia var en hel region med flere byer. I NT var det slik at én by hadde én menighet som kunne bestå av mange husfellesskap.

Når Paulus innsatte eldste i hver menighet, så må det derfor innebære at han innsatte noen eldste for menigheten i Korint og noen eldste for menigheten i Tessalonika. Dette betyr ikke at man ikke kunne ha mennesker som fungerte som eldste i mindre sammenhenger (f.eks. i et husfellesskap). Men for meg er det klart at i hvert fall noen av de eldste som apostlene innsatte, var eldste som fungerte som eldste for alle de kristne i byen sin.

Et annet argument er at eldste (tilsynsmenn, hyrder) alltid nevnes i flertall i NT. Vi leser aldri om at det innsettes én pastor i NT, men alltid om team av eldste. Siden lederskap er i flertall, så må eldstefunksjonen omfatte mer enn ett hushold.

Et sentralt begrep i mange husmenigheter er det greske ordet «oikos». Det oversettes ofte med hus, hjem eller familie. Men det har en utvidet betydning i forhold til det vi er vant med i dagens Norge. Et «oikos» på den tiden kunne inkludere slektninger, slaver, lønnede tjenere, eller til og med forretningspartnere. Rikfolk kunne i sitt «oikos» ha mer enn hundre personer. I denne sosiale sammenhengen var husverten familiens ubestridte overhode. Når dagens mennesker leser Paulus sine retningslinjer for hus og hjem (f.eks. Ef 5,21-33) så synes de fleste at for mye makt blir gitt til mannen i huset, og at kvinnene undertrykkes. Det revolusjonerende for Paulus sin samtid var imidlertid at kvinner og barn i det hele tatt ble gitt noen form for rettigheter! Antikkens hjem var autoritære! Det var derfor ingen annen som kunne åpne hjemmet for en kristen forsamling enn sjefen sjøl.

Spørsmålet er da om denne husverten som åpnet sitt «oikos» automatisk ble regnet som en «eldste»? Noen ganger var det selvfølgelig slik: Filemon er et godt eksempel. Men andre ganger kunne det hende at familiens overhode ikke en gang var en kristen. Da kunne han jo ikke bli regnet som en eldste i menigheten, selv om han tillot at noen i familien fikk bruke hjemmet til kristne samlinger. Husvert ja – men ikke eldste. Det mest ytterliggående eksempelet er når Paulus hilser fra «de hellige i keiserens oikia» (Fil 4,22). Keiser Nero var ikke en eldste i noen menighet!

Mitt tips er at de første apostlene tok utgangspunkt i den jødiske forståelsen av «eldste» og så tilpasset det til de nye utfordringene som hedningekristne menigheter utgjorde. Å si at «eldste = husverter» blir derfor for enkelt – og faktisk misvisende. For å forstå denne viktige funksjonen tror jeg vi må gå til Bibelen på nytt med et åpnet sinn – for her tror jeg mange husfellesskap har bommet – og det taper de på…